1.7 FASENES FORMÅL OG INNHOLD

Utredningsfase med programmering

Utredningsfasen omfatter byggherrens behov for å vurdere ulike muligheter. Utredning av hvordan behovet kan tilfredsstilles, for eksempel ved å ruste opp egne lokaler, flytte til andre eller nybygde lokaler, leie eller bygge nytt i egen regi samt spørsmål om organiseringen av prosjektet og hvordan det kan gjennomføres. Dette kan beskrives gjennom ulike former for utredninger, program, strategiske beslutninger og organisatoriske tiltak.

Prosessen legger premissene for alle senere aktiviteter i prosjektet og må derfor gjennomføres i byggherrens egen regi og under byggherrens ansvar. Oppgaver kan settes ut til ulike rådgivere, men må løses på grunnlag av vurderinger og informasjon fra byggherren.

Plan og regulering

Planlegging på overordnet nivå er et offentlig anliggende for stat, fylker og kommuner. I den grad private arkitektvirksomheter engasjeres skjer dette på grunnlag av et definert program og etter spesielle avtaler. Disse omtales ikke her.

Enhver byggesak forutsetter at det foreligger et avklart reguleringsmessig grunnlag og at saken løses i overensstemmelse med dette.

Grunnlaget er normalt en områdereguleringsplan og eller en detaljert reguleringsplan. Byggesaker kan i visse tilfeller godkjennes på grunnlag av kommuneplan. 

Prosjekteringsfase

Prosjekteringsfasen er et samlebegrep for alt prosjekteringsarbeid. Fasen kan beskrives i form av delfaser ved prosjektering av bygninger, inventar eller utearealer og landskapsutforming.

Oppdrag kan omfatte alle faser, noen faser, eller en enkelt fase, men for å bidra i utførelsesfasen forutsettes det at arkitekten i det minste har deltatt i den foregående detaljprosjekteringen.

Prosjekteringsfasen deles i skisseprosjektfase, forprosjektfase og detaljprosjektfase.
Disse stadiene eller delfasene er hensiktsmessige milepæler i forhold til beslutningsnivåer, myndighetskontakt og dokumentasjon av selve prosjektutviklingen.

- Skisseprosjekt

Skissefasen utreder de overordnede prinsipielle valgmulighetene for å løse et oppdrag. Her skapes et eller flere bilder av et mulig sluttresultat og Oppdragsgiver innbys til å velge en hovedretning.

I skisseprosjektfasen utarbeides et fysisk og funksjonelt konsept for gjennomføring av oppdraget. Dette gir Oppdragsgiver grunnlag for å ta beslutning om videreføring av prosjektet. Skisseprosjektet baseres på Oppdragsgivers program og målsettinger.

I denne fasen skal man tenke innovativt, vurdere bruk av ny teknologi, nye løsninger og en ny tilnærming til oppgaven med å arbeide mot målsetningene som ble fastlagt i utredningsfasen.

- Forprosjekt

Forprosjektfasen etterprøver hovedvalget. Konsekvensene utredes på en rekke områder der det må vurderes alternativer og tas beslutninger; planløsninger, konstruksjoner, tekniske strukturer, hovedvalg for materialer, fasader, møblering eller vegetasjon, avhengig av fagfelt.

I forprosjektfasen utvikles prosjektet med utgangspunkt i Oppdragsgivers kommentarer til skisseprosjektet. Fasen omfatter valg av prinsipper for tekniske, funksjonelle og fysiske strukturer og en avklaring av prosjektets endelige form og størrelse.

Forprosjektet danner grunnlag for beslutning om å gjennomføre prosjektet og søke rammetillatelse og varsle andre berørte myndigheter.

Mens skisseprosjektet undersøker muligheter og foreslår løsninger, skal forprosjektet avveie disse forslagene ift. Oppdragsgivers kommentarer, utrede systemvalg og bearbeide prosjektet til gjennomarbeidede og dokumenterbare utkast til løsninger.

- Detaljprosjekt

Detaljprosjektfasen utdyper prosjektmaterialet med arbeidstegninger, skjemaer, beskrivelser og beregninger slik at det gir et egnet grunnlag for innkjøp og produksjon i utførelsesfasen.

I detaljprosjektfasen skal det utvikles et entydig og tverrfaglig avklart grunnlag for utførelse av det prosjekterte tiltaket.

Prosjektets arkitektoniske utforming skal bearbeides på detaljnivå iht. oppdatert byggeprogram.
På grunnlag av detaljprosjekt skal man kunne utarbeide anbud eller tilbudsforespørsler og i teorien kunne gjennomføre byggesaken uten ytterligere avklaringer.

I detaljprosjekteringen perfeksjoneres den arkitektoniske utforming. Detaljprosjekteringen skal, gjennom tegninger og beskrivelser, gi detaljert informasjon om hvordan forprosjektets utforming kan utføres som byggearbeider.

Prosjektets form eller ytre rammer skal ikke endres eller videreutvikles i denne fasen.

Utførelsesfase frem til avslutning og overtakelse

Om arkitekten er kontrahert i utførelsesfasen kan foretaket ha oppgaven med å påse at utførelsen blir som prosjektert, bidra til å løse prosjekteringsmessige spørsmål som dukker opp, foretak nødvendig omprosjektering og evt. endringer i søknader, samt forberede utarbeiding av sluttdokumentasjon.